Friske fjorder med havbruk!

Næringssaltutslipp fra havbruk har ikke negative konsekvenser for vannkvaliteten i norske fjorder. Det viser en fersk miljørapport fra en ekspertgruppe nedsatt av flere departementer. – Norskekysten er som skapt for havbruk, sier miljødirektør Aina Valland.

Har norsk havbruk negative effekter i fjord- og kystområder? Spørsmålet har vært diskutert i lengre tid og uenigheten har til tider vært stor mellom de ulike forskningsmiljøene. En fersk rapport fra en ekspertgruppe nedsatt av Fiskeri og havbruksdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet, konkluderer nå svært entydig.

Ingen målbare endringer
Hovedkonklusjonene viser at det ikke er funnet målbare endringer i næringssaltkonsentrasjonene verken sommer eller vinter i  de to fjordene Boknafjorden eller Hardangerfjorden som er vektlagt i rapporten. .

- Det er en hyggelig rapport å lese og ikke minst viktig.  Fiskeri og havbruknæringens landsforening har som miljøpolitisk målsetting at vår sjømatproduksjon skal være bærekraftig, sier miljødirektør Aina Valland.

Selv om lokale effekter ikke kan utelukkes viser målingene at verdiene ligger langt innenfor det man vil karakterisere som meget god vannkvalitet i de alle fleste tilfeller. I følge rapporten er mye av forklaringen på dette den enorme utskiftingen av vannmasser i fjordsystemene.

- Vannmassene bidrar til en meget stor transport av næringssalter. Bidraget fra matfiskproduksjon er for små til å forårsake eutrofiering, i følge ekspertgruppen. Norskekysten er med andre ord som skapt for sjømatproduksjon, sier Valland.

Gode lokaliteterEt av punktene i miljørapporten påpeker negative effekter lokalt dersom ikke lokalitetene er godt nok egnet.

- Det viser at myndighetene må legge til rette for at næringsaktørene får tilgang til lokaliteter som er godt egnet. Det tas i dag jevnlig prøver fra bunnforholdene. De viser svært gode resultater. Vi ønsker en god dialog med miljømyndighetene for at overvåkningen skal bli mest mulig hensiktsmessig, kommenterer Aina Valland.


Ytterligere informasjon og kommentarer:Aina Valland, direktør miljø FHL (tlf. 971 45 777

Grieg Seafood om bildene i media

Vedrørende bildet som er tatt ved vår lokalitet i Loppa den 3. oktober av Mattilsynet, og som er puplisert i flere nasjonale medier, er det viktig å poengtere at dette bildet IKKE på noen måter er representativ for lusenivået eller fiskehelsen i våre anlegg.


Fiskebildet er tatt av en taperlaks, og slike enkeltindivider kan finnes i enkelte mærder, og kan bli hardt angrepet av lus. Rutinemessig blir disse fiskene fjernet i vårt daglige røkterarbeid. Det er derfor meget beklagelig at Mattilsynet pupliserer et slikt bilde til media. Som offentlig tilsynsmyndighet er det også Mattilsynet sin oppgave å skape et mest mulig riktig bilde av den reelle lusesituasjonen, og bidra til en riktig og balansert lusedebatt. Det har de ikke gjort i dette tilfelle, og skaper en unødvendig og skjevt bilde av den faktiske lusesituasjonen i våre anlegg.

Vi i Grieg Seafood ønsker på ingen måte å ufarliggjøre lakselusa. Men vi synes det er svært viktig at media framstiller lakselusnivået på korrekt vis, og får med seg alle fakta. Bildet er ikke bare en provokasjon mot næringen generelt, det er også en provokasjon mot røkterne som arbeider med laksen hver dag, og som alle andre er svært opptatt av lakselus og fiskehelse.     

Vi ønsker samtidig å gjør oppmerksom på at det er Grieg Seafood Finnmark selv som har rapportert inn lusenivåene på vår aktuelle og øvrige lokaliteter. Det er også Grieg Seafood som har igangsatt all behandling på eget initiativ, og i tråd med egne rutiner. Mattilsynet har i liten eller ingen grad vært involvert. Situasjonen i skrivende stund er at lusenivåene er synkende som resultat av planlagt behandling, og vi forventer at innen kort tid er samtlige lokaliteter fri for lakselus. Dersom lusa oppfører seg som den pleier, vil nivået av lakselus holde seg lavt til samme tid til neste år.

Det har i høst blitt gjennomført en rutinemessig felles avlusing i hele Vestfylket i Finnmark, hvor alle oppdrettsselskap har vært involvert. Normalt ser vi en økning i lakselus på denne årstiden, og felles avlusing i september/ oktober har vært praksis i en årrekke. Det er ikke unormalt at noen lokaliteter går over tiltaksgrense med lakselus når felles avlusing går av stabelen, det har vi sett tidligere år også. Tryggheten er at lakselusa dør etter behandling. 

Oppsummert har vi i Grieg Seafood Finnmark kontroll på lusesitasjonen i våre anlegg. 

- Vi skal ikke ufarliggjøre Lakselusa

Grieg Seafood ønsker ikke å ufarliggjøre lakselusa, men synes lakselus overfokuseres som påvirkningsfaktor i forhold til villaksbestanden.

Grieg Seafood Finnmark har fått mye pepper i mediene i det siste angående økte forekomster av lakselus funnet i en lokalitet og en samtidig lakseluskampanje i avisene.

Grieg Seafood ønsker å avkrefte at disse har noen form for sammenheng. Tidspunktet  var tilfeldig og lusekampanjen var planlagt siden i vår. Den hadde som mål å skape en balansert lusedebatt.

Nofima-sitat skapte debatt
Leder for Kunnskapssentrum for Laks og Vannmiljø, KLV Frode Staldvik mente at NOFIMA-sitatet i annonsen ”Det finnes ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsaken til endring i bestandsstørrelsen for villaksen i Norge” var et snedig formulert partsinnlegg.

Vi ønsker å presisere at det er korrekt at det er slik at lakselus kan være dødelig for enkelt smolt, men at det ikke er det samme som at det har en bestand regulerende effekt.

Vi er enige i at næringen skal sikre at mengden lakselus i merdene holdes på et lavt nivå slik at skadevirkningene på både oppdrettsfisk og villaks blir tilnærmet null.
Næringen og Grieg Seafood er svært opptatt av å opptre etterrettelig i våre informasjonskampanjer samt overholde myndighetskrav. Vi er derimot av den oppfatning at Lakselus overfokuseres som en av flere påvirkningsfaktorer som kan være til skade for villaksbestanden. Det mangler fortsatt vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus alene kan redusere hele bestanden av villaks.

En oversikt over påvirkningsfaktorer som kan påvirke villaksbestanden viser at lakselusen havner langt nede på listen bak vassdragsregulering og andre inngrep,57,2%, forsuring, 14,5%, og Gyrodactuylus, 9,9%. Lakselusen opplyses å ha en påvirkningsfaktor på 7,8% plassert rett foran jordbruket som ligger på 7,1%. Overbeskatning ligger på hele 3,9%.

Tallene ovenfor er basert på tall rapportert av Arbeidsgrupper oppnevnt av Direktoratet(Hansen et al.2008), gjengitt i NOFIMAS rapport 20/2011.