onsdag 26. oktober 2011

- Vi skal ikke ufarliggjøre Lakselusa

Grieg Seafood ønsker ikke å ufarliggjøre lakselusa, men synes lakselus overfokuseres som påvirkningsfaktor i forhold til villaksbestanden.

Grieg Seafood Finnmark har fått mye pepper i mediene i det siste angående økte forekomster av lakselus funnet i en lokalitet og en samtidig lakseluskampanje i avisene.

Grieg Seafood ønsker å avkrefte at disse har noen form for sammenheng. Tidspunktet  var tilfeldig og lusekampanjen var planlagt siden i vår. Den hadde som mål å skape en balansert lusedebatt.

Nofima-sitat skapte debatt
Leder for Kunnskapssentrum for Laks og Vannmiljø, KLV Frode Staldvik mente at NOFIMA-sitatet i annonsen ”Det finnes ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsaken til endring i bestandsstørrelsen for villaksen i Norge” var et snedig formulert partsinnlegg.

Vi ønsker å presisere at det er korrekt at det er slik at lakselus kan være dødelig for enkelt smolt, men at det ikke er det samme som at det har en bestand regulerende effekt.

Vi er enige i at næringen skal sikre at mengden lakselus i merdene holdes på et lavt nivå slik at skadevirkningene på både oppdrettsfisk og villaks blir tilnærmet null.
Næringen og Grieg Seafood er svært opptatt av å opptre etterrettelig i våre informasjonskampanjer samt overholde myndighetskrav. Vi er derimot av den oppfatning at Lakselus overfokuseres som en av flere påvirkningsfaktorer som kan være til skade for villaksbestanden. Det mangler fortsatt vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus alene kan redusere hele bestanden av villaks.

En oversikt over påvirkningsfaktorer som kan påvirke villaksbestanden viser at lakselusen havner langt nede på listen bak vassdragsregulering og andre inngrep,57,2%, forsuring, 14,5%, og Gyrodactuylus, 9,9%. Lakselusen opplyses å ha en påvirkningsfaktor på 7,8% plassert rett foran jordbruket som ligger på 7,1%. Overbeskatning ligger på hele 3,9%.

Tallene ovenfor er basert på tall rapportert av Arbeidsgrupper oppnevnt av Direktoratet(Hansen et al.2008), gjengitt i NOFIMAS rapport 20/2011.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar